Her vil jeg prøve å få frem litt om hvem jeg er, mine hunder og hvordan jeg oppdretter mine valper.

Jeg heter Nina Ryland Kallekleiv og er født 1977, sosionom i yrket som barnevernspedagog, personlig trener, spesialisert zumbainstruktør, har eget fitness firma( Kallekleiv's Fitness) og har to barn.

Jeg ønsket som liten jente alltid å få min egen hund. Mens andre passet barn, passet jeg hunder. Til mine foreldres øresorg sang jeg sangen "Jeg vil ha en liten hund" i det uendelige! Det ble likevel ikke hund på meg før jeg flyttet for meg selv og var 20 år. Men da kom det raskt. Det ble en rottweiler hannhund! Av alle ting! Ja, jeg undrer meg i dag på at en oppdretter ville selge meg en slik hund som førstegangs hundeeier. Men det gikk veldig bra, heldigvis! Med denne hunden trådte jeg inn i hundeverden. Han het Chako og sammen trente (og konkurrerte) vi lydighet, agility, spor, hverdagslydighet og små triks. Med en slik hund møter man på mange utfordringer, og jeg lærte mye sammen med ham. Senere fikk jeg en samboer som hadde flatcoated retriever og en border collie. Han var hundeinstruktør og jeg lærte mye av ham, flaten, borderen og andre hundemennesker som i dag driver aktivt blant annet på landslagsnivå. Etterhvert holdt jeg mine egne kurs fra valpenivå til lydighet. Jeg har også holdt kurs for familier som skal ha barn og har hund. Ellers mye problematferdskurs og veiledning. Siste kurs i rekken var et oppdretterseminar over en helg, 10 timer, hvor Tove Solberg (www.dogwise.no) var foredragsholder. Med alle kurs og møter med ulike mennesker i hundeverden har jeg kjennskap til mange ulike raser og problemstillinger.

Alltid sa jeg at når "jeg blir gammel skal jeg ha meg en cavalier". Men jammen ble det vel litt før! Jeg fikk en hund ved navn Mikki, en blenheim hannhund. Like etter en tispe ved navn Kippa fra Villa Camilli, min dronning. Jeg forelsket meg helt i rasen. Samtidig så jeg at det var mange utfordringer innen rasen. Følte jeg hadde mye kunnskap innen hund fra mine erfaringer og har studert som fordypning biologi med arv og genetikk; Jeg ønsket å bidra til en god utvikling av rasen og ville prøve å få et kull, starte mitt eget oppdrett.

Det gjorde jeg og det er like givende og spennende enda; Det å kjenne en valp inne i magen til tispen; Kjenne dens spark; Ta røntgen og telle valper; Være vitne til den første rie; Ta imot den første valpen, jeg får en tåre i øyet hver gang og kysser dem alle før de er blitt tørre; Stelle dem og følge deres utvikling; Har jeg klart å få denne generasjonen bedre enn den forrige?; Det er helt fantastisk!

Valpene vokser opp som en del av familien. De lever sammen med oss i huset straks de er over fosterstadiet (3 uker). De er med overalt, i stuen, badet, gangen, hagen, koser i sofaen og blir kjent med både voksne og barn, kvinner og menn. De blir vant til alt som foregår i en families hverdag og lyder som følger med. Det er jo en familiehund cavalieren er så hva er vel mer viktig enn å oppdra dem til nettopp det?!

Jeg og hele familien gir mye av oss selv til hvert eneste kull, hver eneste valp, derfor har jeg få kull i året. Alle hunder som brukes i avl er testet for patellaluksasjon, bilyd på hjertet og øyelidelser. Alle valper sjekkes også og det rapporteres til meg. På denne måten vil jeg se om det jeg gjør er i riktig retning. Helse er viktig for meg og jeg gjør mitt ytterste for å avle frem sunne, friske hunder med det rasetypiske gemyttet. Selvsagt er jeg også opptatt av det ytre og søker å få frem den vakre cavalier samtidig. Det er mye som skal stemme og oppdrett er ingen enkel jobb. Noe av det verste er når valpene skal forlate redet og dra til nye hjem, derfor er jeg nøye med hvem som får valp. Det skal føles riktig og jeg skal være trygg på at valpen får det godt.

Jeg vil alltid gjøre mitt beste!

Jeg mener at hver eneste cavalier har rett på en del ting i livet sitt som for eksempel god mosjon, riktig trening og oppdragelse, ernæring, stell, kjærlighet og oppmerksomhet. Derfor har jeg selv per dags dato bare to hunder i mitt eget hjem. Andre hunder har jeg boende hos forvertsfamilier. Disse familiene gjør en uvurderlig jobb for meg og gjør at jeg kan utvide min avlsbase samtidig som hver hund får det den fortjener i en familie.

Tusen takk til alle mine forvertsfamilier!

 

Dersom du/dere har noen spørsmål ta gjerne kontakt.

 

Nina

Velkommen til verden, du nydelige lille!